Earl Slick
| Earl Slick | |||
|---|---|---|---|
 Earl Slick i 2011 | |||
| Født | 1. okt. 1952 (72 år)Brooklyn, New York, USA | ||
| Beskjeftigelse | Gitarist, låtskriver | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Bluesrock, hardrock, alternativ rock | ||
| Instrument | Gitar | ||
| Aktive år | 1970– | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Tidligere band | |||
| David Bowie, John Lennon, Yoko Ono, Phantom, Rocker & Slick, New York Dolls, Little Caesar, Silver Condor, Dirty White Boy | |||
Earl Slick (født Frank Madeloni 1. oktober 1952 i Brooklyn i New York) er en amerikansk gitarist best kjent for sitt samarbeide med David Bowie, John Lennon, Yoko Ono, Robert Smith, John Waite, Tim Curry og David Coverdale. Han er en ofte benyttet studiomusiker og har også sin egen solokarriere gående.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Tidlig på 1970-tallet ble han lagt merke til som gitarist i bandet Mack Truck, sammen med brødrene Jimmie Mack og Jack Mack. Han turnerte også sammen med den skotske artisten Jim Diamond som duoen Slick Diamond. I 1974 ble han hentet inn av David Bowie som erstatter for Mick Ronson under Diamond Dogs-turneen, og medvirker på konsertalbumet David Live. Slick var også gitarist på Bowies neste to album, Young Americans i 1975 og Station to Station i 1976. Han røk deretter uklar med Bowies management, og ble erstattet av Stacey Heydon før Station to Station-turneen. Han ga ut sine to første soloalbum i 1976, The Earl Slick Band og Razor Sharp. Slick fortsatte som studiomusiker for Mott the Hooples vokalist Ian Hunter, John Lennon og Yoko Ono og som soloartist. Slick spilte på Lennon og Onos album Double Fantasy i 1980, og på det posthume albumet Milk and Honey, utgitt i 1984 med låter spilt inn i 1980. Han medvirket også på Yoko Onos soloalbum Season of Glass i 1981.
Slick var i 1983 igjen med Bowie på turne, Serious Moonlight-turneen som etterfulgte albumet Let's Dance. Etter dette medvirket han på innspillinger med bandet Box of Frogs og startet bandet Phantom, Rocker & Slick sammen med Slim Jim Phantom og Lee Rocker. Bandet ga ut to album, Phantom, Rocker & Slick og Cover Girl. Rolling Stones' gitarist Keith Richards spilte på bandets singel «My Mistake» - noe Slick senere har nevnt som av det mest minneverdige han har opplevd som musiker.[1]. Slick deltok med Carl Perkins under hans TV-show Blue Suede Shoes: A Rockabilly Session sammen med blant andre Eric Clapton, George Harrison og Ringo Starr i 1985.
I 1990 samarbeidet han med David Glen Eisley i bandet Dirty White Boy som ga ut et album, Bad Reputation. Han var også medlem av Little Caesar en kort periode i 1991-92. Sammen med Michael Kamen deltok Slick på en rekke soundtrack-innspillinger på 1990-tallet, inkludert musikk til filmene Hudson Hawk og Nothing but Trouble. I 1991 kom hans tredje soloalbum, In Your Face.
På begynnelsen av 2000-tallet spilte Slick igjen med David Bowie, og medvirket på Bowies album Heathen i 2002 og Reality i 2003. Han var også med på de etterfølgende turneene samt på konsertalbumet A Reality Tour. Slicks soloalbum Zig Zag fra 2003 inneholder blant annet gjesteopptredener av David Bowie, Robert Smith, Joe Elliott, Royston Langdon og Martha Davis fra The Motels[2].
Fra 2006 var han medlem av både The Eons og Slinky Vagabond. Slinky Vagabond besto av Glen Matlock, Clem Burke og Keanan Duffty og de hadde hentet sitt navn fra en tekstlinje i David Bowie-sangen «Young Americans». Bandet spilte sin første konsert under Joey Ramones Birthday Bash i mai 2007[3].
11. februar 2011 ble det offentliggjort at Slick var hentet inn som New York Dolls' nye gitarist, og han var med på bandets turne i Storbritannia i mars 2011.[4] I januar 2013 bidro han på David Bowies album The Next Day[5]. I mai 2015 ble Slick presentert som ny gitarist i the Yardbirds, men allerede i august 2015 forlot han bandet. Han deltok under BRIT Awards' hyllest til David Bowie i februar 2016.
Diskografi (utdrag)
[rediger | rediger kilde]Solo
[rediger | rediger kilde]- 1976 The Earl Slick Band
- 1976 Razor Sharp
- 1991 In Your Face
- 2000 Lost and Found
- 2001 Live '76
- 2002 Slick Trax
- 2003 Zig Zag
Med John Lennon & Yoko Ono
[rediger | rediger kilde]- 1980 Double Fantasy
- 1981 Season of Glass (Yoko Ono)
- 1984 Milk and Honey (innspilt i 1980)
Med Silver Condor
[rediger | rediger kilde]- 1981 Silver Condor
Med Phantom, Rocker, and Slick
[rediger | rediger kilde]- 1985 Phantom Rocker and Slick
- 1986 Cover Girl
Med David Bowie
[rediger | rediger kilde]- 1974 Diamond Dogs
- 1974 David Live
- 1975 Young Americans
- 1976 Station to Station
- 2002 Heathen
- 2003 Reality
- 2010 A Reality Tour
- 2013 The Next Day
Med Dirty White Boy
[rediger | rediger kilde]- 1990 Bad Reputation
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Earl Slick: My 12 greatest recordings of all time på MusicRadar.com
- ^ «Earl Slick:: Zig Zag på tlchicken.com». Arkivert fra originalen 7. mai 2013. Besøkt 25. mars 2016.
- ^ Joey Ramone Birthday Bash 2007 på VillageVoice.com Arkivert 9. desember 2007 hos Wayback Machine.
- ^ There Is A Site That Never Goes Out: New York Dolls UK Tour (with new guitarist Earl Slick)
- ^ The inside story of how David Bowie made The Next Day, Guardian.co.uk
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Earl Slick – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Earl Slick på Internet Movie Database
- (en) Earl Slick på Discogs
- (en) Earl Slick på MusicBrainz
- (en) Earl Slick på Songkick
- (en) Earl Slick på AllMusic
- Earl Slick på Facebook
- Earl Slick på Instagram
- Earl Slick på Myspace
- Earl Slick på X (tidligere Twitter)
- Earl Slick på X (tidligere Twitter)
- Offisiell Facebook-side